I vår moderne tid er det vanskelig å vite hva man skal tro og hvorfor. Det er så mange stemmer og alt virker så riktig. Ingen kan si med sikkerhet at noe er den hele og fulle sannhet. Mange vil også ha seg frabedt at noen skal komme å påstå at de har den hele og fulle sannhet. De fleste er enig om at man kan tro hva man vil og på hva man vil. Det er jo egentlig en helt grei ting, slik er det med frihet.
Jeg har valgt min vei, en vei jeg tror helt og fullt på, fordi jeg har opplevd at å tro på en levende personlig Gud, en Far i himmelen ikke bare er en enkel barnetro, men en virkelighet for meg i dag. Det eneste alternativ. I min ungdom var jeg veldig deprimert, langt nede, ville ikke leve lenger på grunn av vanskelige omstendigheter i min oppvekst og sorg andre påførte meg. I min desperasjon ble jeg møtt av en levend guddom som talte til meg og som gav meg nytt mot til å leve. Jesus stod foran meg, like levende som du og meg. Hans betingelsesløse kjærlighet dro meg opp fra det mørket jeg befant meg i. Han kom med lys, kjærlighet, tro, håp. Han viste meg hvem han er og at han er min frelser, min bror og veien til min far i himmelen.
Det verste jeg vet er mennesker som påstår at de vet alt og har svaret på alt, for det har de ikke. Jeg blir lei meg når mennesker tråkker på min tro mens de forlanger respekt for sin. Mennesker trenger tilhørighet og kjærlighet. Det fant jeg hos Jesus, slik er det med den saken! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar