fredag 29. januar 2010

sykelønnsordningen

Sitter her å hører på radioen. Jeg blir både engasjert og frustrert. Det er sykelønnsordningen de diskuterer. Føler de vil ta Norge tilbake 30 år i tid, eller kanskje 50 år? Selvsagt vil det alltid være noen som utnytter systemet. Slik er det alltid, samme hvor godt vi sikrer oss. Det går på ære og samvittighet. De fleste som blir syke og som ofte trenger mer enn 3 dager gjør det ikke for å snylte eller fordi det er så gøy! Ofte er det forbundet med skam og ydmykelse å være så syk at du ikke lenger kan bidra i arbeidslivet. Du får redusert anseelsen, redusert lønn, økte utgifter og du mister mange venner og sosiale arenaer. Det er stortsett bare negative konsekvenser av lengre fravær fra arbeidslivet, så hvem vil utsette seg selv for dette?

Jeg skulle ønske de som debatterer ville ta opp denne siden av saken og ikke bare fokusere på tall. De sammenlikner Norge med andre nordiske land, og det synes jeg også blir feil, all den tid vi har flere i arbeid ( da vil også flere være sykemeldt), vi har flere unge kvinner i arbeid (som ofte blir sykemeldt i forbindelse med graviditet) og vi har flere eldre i arbeid. Det ser ut til at mannen i gata og politikere stirrer seg blinde på statestikk og glemmer å lese bakgrunnen for tallene. Det blir så populistisk! Det er faktisk mediene i Norge som styrer norsk politikk i dag. De setter agendaen og øser opp saker. Så går politikerene ut i media, for de fleste tenker mer på neste valg enn på hvem som blir berørt av den politikken de fører. Mange av politikerene er som rene kjendiser og opptatt av å komme så og så ofte i avisene for ikke å miste sin status! Mange av dagens politikere er fra høylønte yrker eller har vært politikere hele sitt liv (jfr Stoltenberg), og da kan vi lure på om de kan identifisere seg med folka på Kverneland, Rosenberg, sykepleiere, barnehageansatte osv?

4 kommentarer:

  1. Hei! Så fin blogg du har! Jeg er helt enig med deg når det gjelder sykelønn, men når det gjelder media, så tror jeg ikke det er så lett for politikerne. Det er jo så nytt at vi har massemedia som har så mye makt. Jeg er ganske bekymret for at det fører til så mye politikerforakt at det blir mindre og mindre av de flinkeste folkene som tør å stille opp i politikken. Det er nok fortsatt mange politikere som er med fordi de vil hjelpe til og ta ansvar, vi må i alle fall håpe det, sånn at det ikke blir enda mer upopulært å være politiker. Det må være en kjempestor påkjenning med det mediepresset de blir utsatt for, glad det ikke er meg! :)

    SvarSlett
  2. Selvsagt er jeg enig med deg. Tenkte at kanskje det er politikerene som må ta styringen og ikke media? Har du lagt merke til hvor mange saker politikerene kommenterer, ordner opp i osv etter at de har vært i nyhetene? Det burde jo ikke være slik at du som borger av et land må gå til media for å få oppmerksomhet for en sak, eller forandre på noe som er galt. Vi burde kunne forvente samme behandling, enten man våger å gå til media eller ei? Ikke alle har noen som taler deres sak og da havner de laangt bak i skyggen. Synes slikt er så urettferdig... hva tenker du?

    SvarSlett
  3. Ps! Glemte å takke for den fine kommentaren din ingunn! :-) Tusen takk!!!!

    SvarSlett
  4. Jo, det var ikke noe å takke for! En av mine kjepphester... Jeg er helt imot urettferdighet jeg også, og prøver å gjøre det jeg kan for å stille opp om jeg ser det er mulig. Jeg tror vi som land har klart å gjøre mye for å rydde opp i urettferdighet til nå, historisk sett. Jeg har bodd i u-land og i USA, folk her aner ikke hvor godt vi har det. Det var nok enda mer urettferdighet her før i tiden.

    Det er spennende å se hva som skjer med demokratiet når vi har så mange nye medier. Dette engasjerer meg veldig, jeg er så nysgjerrig på hvordan det kan forbedre ting, og det skjer så fort. Det er jo mye raskere å kommunisere og finne ut ting enn noen gang. Det er vanskelig å vite hva som er realistisk å forvente av staten når det er så mye som forandrer seg så fort. Jeg er i alle fall glad vi har et system der vi får velge noen representanter som vi kan delegere til siden vi alle ikke har tid til å sette oss inn i alt mulig selv. Etter det jeg vet, er det ganske strenge krav til etikk i offentlig forvaltning. Jeg føler vel at jeg ikke helt ser noen andre alternativ enn å stole noenlunde på at de som representerer oss gjør en så god jobb som mulig, det er nok mange vanskelige beslutninger som må tas. Det fins så mange ting å sette seg inn i og så mange nyanser i forskjellige situasjoner og forskjellige liv. Jeg er glad vi har et system som i alle fall prøver å bli bedre. Jeg tror det går rette veien. Er vel en optimist. :) Politikere gjør jo veldig mye som media ikke bryr seg om også. Tror ikke det inntrykket vi får i media er særlig nøyaktig ang. hva som foregår. Men det går heldigvis an å finne det ut ved å lese om eller studere det offentlige. Har lært mye om det som samfunnsfaglærer på videregående de siste to årene. Selv om jeg liker å lære mer, er jeg glad det er mye jeg slipper å være ekspert på. Folkestyre betyr jo ikke at alle automatisk er eksperter på alt på en gang. Vi har alle våre egne interesser og evner. Elevene mine syns det er rikelig hva de må sette seg inn i i samfunnsfag!

    SvarSlett