Har mange ganger tenkt på hva som er hva i livet, hvorfor vi blir som vi blir. Noe er jo arv, noe miljø. Men innerst inne i hjerte tror jeg vi er den vi er fra vi ble til... det er vel det jeg vil kalle sjel. Det som vitenskapen så beleilig har sagt ikke eksisterer. Så hvordan de vil forklare ubetinget kjærlighet og ikke begjær, det vet ikke jeg. Hvordan de vil forklare tanker og da mener jeg ikke instinkt og reflekser, det vet jeg heller ikke. Alt som ikke kan testes i et labratorium, oppfunnet av mennesker, det finnes liksom ikke... så derfor finnes ikke Gud heller. Vi som har levd en stund vet at dette er bare tull. Like mye tull som å si at agape-kjærlighet ikke eksisterer, eller at du ikke eksisterer, annet enn ditt kjøtt, ditt blod, dine nervetråder, ditt skall... Jaja, det er mange som stoler mer på en blodprøve enn på sin egen kropp, så da er det kanskje ikke så rart at de ikke stoler på annet enn vitenskap, oppfunnet av mennesker... eller var det kanskje Gud som fant det opp først? ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar